forsidebilde

5 ting teknologien tok livet av – og som vi ikke savner

Vi kan gjerne diskutere til ølkrana blir tom om papiravisene vil dø, om alle bokhyller vil havne på loppemarked og om LP er en forkortelse som vil overleve. Samtidig er en hel del andre hverdagslige gjenstander i ferd med å dø langsomt ut – uten at noen vil savne dem. Her er mine topp fem favoritter over fysiske gjenstander som ikke dugde sammenlignet med de nye digitale alternativene:

1. Handlelista

Handleliste anno 1900. Husk gaffelbiter.
Handleliste anno 1900. Husk gaffelbiter.

Den var liten, lett å miste, ble stadig glemt hjemme når det var som viktigst at den ble med på butikken, og var selvsagt aldri i nærheten på badet de fem minuttene du faktisk husket på at det var viktig å handle dopapir. Med handlelista på mobilen (for eksempel OurGroceries) er den alltid i nærheten, den glemmes aldri, jeg kan enkelt stryke ut det jeg har handlet underveis, og i tillegg er varene på lista sortert etter kategorier som samsvarer med løypa gjennom butikken, så jeg slipper å gå tilbake til start når jeg finner ut at det siste på lista befinner seg rett ved inngangen til butikken. Og vi går aldri lenger tom for dopapir.

Ulempen: Det blir slutt på moroa med å finne andre menneskers lister i handlekurven på butikken.

2. Notatblokka

Denne permen ble lukket i 1997 og aldri åpnet igjen.
Denne permen ble lukket i 1997 og aldri åpnet igjen.

I løpet av mine femten første år i arbeidslivet og som student var det fast prosedyre å alltid ha med en notatblokk på møter eller i forelesninger, slik at alt viktig som ble sagt kunne skrives ned og deretter glemmes. Resultatet? Store mengder notatbøker og permer som aldri ble åpnet igjen etter at notatene først ble skrevet ned – enten fordi det var umulig å finne frem til det man i ettertid lurte på eller fordi håndskriften var for stygg til å tydes. Gjerne en kombinasjon av disse to.
Løsningen kom den dagen jeg sluttet å skrible og begynte å taste inn i Evernote. Notater fra møter er nå lett gjenfinnbare med søkefunksjonen og bruk av tagger, og de kaudervelske forelesningsnotatene kan enkelt redigeres til meningsfull tekst i etterkant av forelesningen. I tillegg er det ikke noe problem at notatblokka ligger igjen på kontoret når jeg skal jobbe hjemmefra om kvelden – ettersom både webversjonen og appene er fullt synkronisert med hverandre og dermed alltid tilgjengelig.

Ulempen: Det er lett å bli mistenkt for å surfe på Facebook i jobbmøter når jeg faktisk sitter og knotter ned notater i appen til Evernote.

3. Telefonkatalogen

Fra tastafonens tid.
Fra tastafonens tid.

Spør du meg hva som er nummeret til fasttelefonen min, klarer jeg bare å huske de to første tallene, og knapt nok det. Telefonnumrene til alle naboene der jeg vokste opp, derimot, sitter spikret 20 år senere. Mobiltelefoner og online telefonkataloger deler æren for dét – og det er vel neppe noe tap at tiden det tar å få tak i et telefonnummer har gått fra minutter til sekunder.

Ulempen: Det er sabla flaut å måtte slå opp på mobilen når noen spør deg om hva som er telefonnummeret ditt.

4. Filofaxen

Jo tykkere, jo bedre.
Jo tykkere, jo bedre. Foto: flickr.com/mpenke

På videregående var det om å gjøre at den var så feit som mulig, senere ble det viktigere at den var liten nok til å kunne passe i enhver veske. Den var riktig nok lett å holde oversikten over gjøremålene med, men tror du den sa et pip når det var en time igjen til tannlegetimen du hadde glemt? Neida, da lå den der i veska og holdt på hemmeligheten sin som en sveitsisk banksjef. Den elektroniske varianten er altså ikke bare mer funksjonell, den hjelper deg med å unngå hull i tennene.

Ulempen: I miljøer der det er tegn på høy status å ha det travelt, kan man ikke like lett briefe med en full elektronisk kalender som man kan med en tettskreven filofax.

5. Postkortet

Tær? Check. Drink? Check. Basseng? Check.
Tær? Check. Drink? Check. Basseng? Check.

“Vi har det helt topp! Sola stråler, vannet er varmt og godt, og ølen billig. Vi kommer aldri hjem!” Når du har skrevet disse setningene på ti postkort, og brukt en halv dag av dyrebar ferietid for å finne frimerker og penn, skjønner du hvorfor det tok så kort tid før MMS’n utkonkurrerte postkortet. Ikke bare kunne du sende bilde av det blå badevannet og den duggfriske ølen du satt med i hånden, det var til og med sannsynlighet for at beskjeden kom frem til mottakeren før du landet på Gardermoen igjen. Senere gjorde Facebook det mulig å spre budskapet om badevann og øl til enda flere på én gang, som skapte sterk inflasjon i bilder av tær, sand og hav. Noen vil hevde dette ikke nødvendigvis var et fremskritt.

Ulempen: Det kunne være mye god humor i stygge postkort.

Det var min toppliste – hvordan ser din ut? Fyll gjerne på med nostalgiske eksempler i kommentarfeltet!

3 thoughts on “5 ting teknologien tok livet av – og som vi ikke savner”

  1. what? jeg savner postkort, skriver lister som om det var jobben min (!) og synes notatbøker er fine.

    men jeg skal jobbe ut en liste med 5 ting jeg ikke savner.

    :)eva

  2. her er mine 5 ting:
    1. tidstabeller til offentlig transport
    2. billetter – dette har spart meg for mengder med stress over ikke å finne billettene.
    3. fysisk musikk (ikke si det til min musiker ektemann)
    4. kamera (det er jo ikke borte, men det føles slik)
    5. avis

  3. Kart på papir! Samt mer og mindre beskrivende veibeskrivelser.

    Være seg som bilist eller turist – et savn er det ikke!

Comments are closed.